jueves, 29 de septiembre de 2011

Refleksjonsnotat


Ja, da har vi jobbet med poesi i ca. en måned og jeg føler at jeg har lært en del nytt. Vi har fått i oppgave og skrive hva vi har lært gjennom prosjektet om poesi. Spørsmålene og svarene mine lyder slik:

a) Hvordan de har anvendt det nye vokabularet.

Vokabularet jeg har lært gjennom dette prosjektet brukte jeg blant annet da vi skrev våre egne dikt. Jeg syns dette var en god idéen for jeg husker da bedre de nye ordene og uttrykkene som vi brukte i diktet vårt. Dessuten var det nye vokabularet til stor hjelp under prøven om diktanalyse. Jeg kan også bruke det jeg har lært gjennom diktanalyse (symbolbruk, simile, alliterasjon, metaforer osv.) til å tolke andre tekster. For eksempel til å tolke sangtekster, dikt, noveller eller andre tekster.

b) Hvilken opplevelse de har hatt i møtet med et annet kulturuttrykk

Jeg har fått interesse for dikt og spesielt spansk dikt. Jeg har lært nye måter å tolke og analysere et dikt på. Dessuten skrev vi egne dikt på spansk, noe som var helt nytt for meg men veldig interessant.

c) Hvordan de har forbedret eget språk gjennom å tilegne seg et mer abstrakt vokabular, og å kunne uttrykke seg om abstrakte begreper.

Jeg har jo lært nye ord og utrykk, det forbedret uten tvil språket mitt. I tillegg så lærte jeg litt grammatikk da jeg kom over nye ord og måtte slå dem opp på ifinger eller spørre læreren.

jueves, 15 de septiembre de 2011

Amigas para siempre



A veces lo pienso, a la época cuando éramos jóvenes

Hemos seguido uno tras otro contra viento y marea, desde la mismísima infancia.

Hemos compartido las más,

Lágrimas, alegrías

Ropas y zapatos

Al mismo tiempo, hemos compartido recuerdos,

Recuerdos que nunca olvidaremos

Eres como una chaqueta, me mantienes cálido

Eres la luz del sol en la lluvia, iluminas mis días

En compañía encontramos fuerza,

Valor y esperanza

Cuando alguno me pregunta si puedo vivir sin ti,

Me repuesto sí, podré vivir sin ti

Pero, dios mío que sería aburrido

¡Que absurdo!

Thea y Lucia <3

lunes, 5 de septiembre de 2011

El 22 de julio

Oí sobre lo en el trabajo. Los chicos dijeron que fue un asalto de terror en Oslo. “Esto no son más que bobadas”, pensé. Estos chicos les encantan exagerar. Así que no lo tomé tan en serio. En el camino a casa recibí llamadas de mi familia y mis amigos y se pregúntame si estoy a salvo. Claro que sí, estoy en Drammen, lejos de Oslo, pensé. Primero cuando llegué a casa oí sobre el asalto en Utøya. ¡Todo fue irreal! Aunque vi en la tele lo que pasó en el país del bien. Pero no fui tan influido como ellos que fueron afectan directo.

¡Luego llegó la noticia! Dios mío, deben encontrar ella. Pero los días llegaron y no se la encontrarla. ¡Ojalá que lo consigan! La buscaron por todas partes y finalmente lo consigan, después de cuatro días de búsqueda y la esperanza. Choque, lágrimas, oración y el entierro son las palabras que describen los días después.

¡Ella era una increíble chica y lo que pasó es irreal! Ella era tan complaciente y siempre risueña. Siempre simpática. Tan llena de vida.

Que en paz descanse